Konflikten som ikke slipper taket
De fleste som går inn i et samlivsbrudd med barn, har en intensjon om å få det til. Man skal være voksne om det. Man skal skjerme barna. Man skal klare å samarbeide, selv om parforholdet er over.
Så oppdager mange at det er mye vanskeligere enn de trodde. Meldinger blir tolket i verste mening. Praktiske avtaler blir til prinsippsaker. Det som skulle handle om henting og levering, ender med å handle om alt som gikk galt mellom dere. Og etter hvert kjennes hver eneste kontakt som en anspenthet du bærer med deg resten av dagen.
Hvis du kjenner deg igjen, er du langt fra alene. Foreldrekonflikt er en av de vanligste og mest utmattende belastningene jeg møter i arbeidet mitt. Og det oppstår sjelden fordi noen er et dårlig menneske. Det oppstår fordi to mennesker som en gang stod hverandre nær, nå skal fortsette å ha med hverandre å gjøre uten det som en gang bandt dem sammen.
Hvorfor konflikten eskalerer
Foreldrekonflikter har en tendens til å vokse, og det er noen ganske forutsigbare mekanismer bak.
Den første er at gammel smerte blander seg inn i nye saker. Når du diskuterer feriedager, diskuterer du sjelden bare feriedager. Under ligger alt det som aldri ble ferdigsnakket. Sviket, skuffelsen, følelsen av å ikke bli sett. Det gjør at små uenigheter kan utløse reaksjoner som virker ute av proporsjoner for begge parter.
Den andre er at kommunikasjonen ofte skjer skriftlig, i meldinger og e-poster. Skrift mangler tonefall, ansiktsuttrykk og pauser. Det gjør at nøytrale setninger lett leses som kalde eller anklagende. Og når du allerede forventer det verste, finner du det som regel.
Den tredje er at begge parter etter hvert begynner å samle bevis. Ikke nødvendigvis bevisst, men man begynner å registrere alt den andre gjør galt. Det er en naturlig respons når man føler seg urettferdig behandlet, men det gjør at man ser mindre og mindre av det som faktisk fungerer.
Den ensomme siden av det
En del av foreldrekonflikt som sjelden får plass, er hvor ensomt det kan være.
Mange kvier seg for å fortelle omgivelsene hvor ille det egentlig er. Man vil ikke fremstå som bitter. Man vil ikke sette den andre i et dårlig lys, særlig ikke overfor felles venner. Og man er kanskje redd for at andre skal tenke at man overdriver.
Så bærer man det alene. Man går rundt med en konstant uro som ingen ser, og som man ikke helt kan snakke om. Det tapper energi over tid, og mange oppdager at de fungerer dårligere i jobb og i andre relasjoner uten helt å forstå hvorfor.
Det er verdt å si tydelig: dette er en reell belastning. Du innbiller deg ikke at det er tungt. Vedvarende konflikt med en person du ikke kan velge bort, fordi dere har barn sammen, er en av de mer krevende livssituasjonene et menneske kan stå i.
Det du faktisk kan påvirke
En av de tyngste sidene ved foreldrekonflikt er avmakten. Du kan ikke styre hva den andre gjør, sier eller tenker. Du kan ikke tvinge fram et bedre samarbeid alene. Og jo mer du prøver å kontrollere den andres del, jo mer maktesløs blir du.
Her ligger et viktig skille. Det finnes en del du ikke rår over, og en del du faktisk rår over. Den delen du rår over, er din egen. Hvordan du svarer. Hva du velger å ta opp. Hvor mye plass du gir konflikten i hverdagen din. Hvordan du snakker om den andre når barnet hører på.
Det høres kanskje ut som en mager trøst, men det er faktisk her endring begynner. Ikke fordi du skal bære ansvaret alene, men fordi det eneste stedet du har reell innflytelse, er hos deg selv. Og erfaringsmessig endrer dynamikken seg oftere når én part slutter å svare på samme måte som før.
Noen praktiske grep
Det finnes noen enkle ting som ofte demper temperaturen.
Hold den skriftlige kontakten kort og saklig. Svar på det praktiske spørsmålet, ikke på alt det andre som ligger under. Du trenger ikke å ta igjen, forsvare deg eller korrigere hver misforståelse. Mye konflikt lever av at begge parter svarer på det emosjonelle i stedet for det praktiske.
Vent før du svarer. Skriv gjerne ut det du kjenner på, men send det ikke. Kom tilbake til det senere og send den nøkterne versjonen. De fleste meldinger som forverrer en konflikt, blir sendt innen fem minutter etter at man har lest den forrige.
Skill mellom det som må avklares nå og det som kan vente. Ikke alt trenger å tas opp. Å velge sine kamper er ikke å gi etter. Det er å bevare energien til det som faktisk betyr noe.
Det er lov å synes dette er vondt
Hvis du står i en fastlåst foreldrekonflikt, vil jeg at du skal vite at det er en tung ting å bære, og at det ikke sier noe galt om deg som menneske eller forelder.
De fleste som havner her, ønsket egentlig noe annet. De fleste prøvde. At det likevel låste seg, handler oftere om dynamikk enn om vond vilje.
Og det er mulig å få det bedre, selv når den andre ikke endrer seg. Ikke ved å vinne, men ved å finne en måte å stå i det på som ikke tærer på deg like mye. Det er der arbeidet ligger, og det er fullt mulig å komme dit.
Hvis du kjenner deg igjen og ønsker noen å snakke med om situasjonen du står i, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.